Lørdag. Andre møte med Stig.

Måtte jobbe litt i dag. Kjørte hjemmefra halv ti, og satt til to. På vei hjem igjen merket jeg at jeg ubevisst kikket etter ny kontroll der jeg hadde blitt stoppet i går.

Jeg måtte handle litt inn til kveldskosen, så jeg parkerte ved Mega. I kveld skulle jeg lage biff med stekt sopp og maiskolber til. Og vi skulle drikke vin, hadde vi bestemt oss for.
For å lette litt på min egen dårlige samvittighet, kjøpte jeg en pose smågodt til Frode, så kunne han kose seg med den etter maten.

Da jeg stod i kassen, hadde jeg en mor med to snørrunger bak meg, og foran meg stod en mann i 60-årene. Dama bak meg dreiv hele tida og kjeftet på ungene, og truet med ting som å ta fra dem Playstation og stenge dem inne på kottet og ingenting barnetvgodt. Det hjalp ikke det spøtt.
Mannen foran meg hadde akkurat betalt, og varene mine rullet nedover mot kassen for bipping.

Plutselig blir det helt stille bak meg, og en mann presser seg forbi meg og skal si noe til kassadama. Blodsukkeret mitt var ganske lavt og jeg kjente jeg begynte å bli en smule irritert. Jeg skulle akkurat til å åpne munnen for å lire av meg noe, da jeg kjente duften av etterbarberingsvannet hans. I neste øyeblikk hørte jeg en varm sunnmørsstemme som fortalte kassadama at han hadde betalt for den brokkolien han hadde i hånda, men at han hadde vært og byttet den.

Det støkk til i magen min, for det var jo politimannen!! Stig, som jeg kalte ham!
Kassadamen smilte og rødmet, og mumlet noe usammenhengende. Hun viste ikke den sjarmen jeg hadde gjort dagen i forveien, og var ikke vittig i det hele tatt.
Jeg tenkte at jeg nok hadde gjort et mye bedre inntrykk hos ham enn denne stakkars kassadamen. Hun var jo ikke "verdensvante meg" slik som jeg var.

Likevel kjente jeg et stikk av sjalusi over at det var hun som var mottakeren for det skjønne smilet hans i dag, slik jeg hadde vært i går. Hun ble plutselig dagens nyhet for ham, mens jeg nå sikkert bare var et vagt minne og knapt nok det.
Snørrungene bak meg hadde startet opp igjen for fullt, og jeg må si at det finnes ikke bedre prevensjon enn sånne unger!

Jeg gikk ut av køen og bort til stablene med øl. I kveld skulle jeg drikke meg så full at jeg ikke lenger hadde evne til å kjenne på dette forferdelige sviket.