Torsdag. Syk, men bedre.

Formen hadde blitt bedre, og jeg klarte å være våken i flere timer om gangen. Det føltes underlig etter nesten tre dager med konstant søvn.

Dette var dag nummer tre av egenmeldingen, så jeg måtte til legen for å få sykemelding. Feberen hadde ikke gitt seg, og det var ikke noe smart av meg å gå på jobb på fredagen.

Legen hadde time til klokka halv to, og jeg rakk såvidt å børste gjennom det uvaskede håret mitt før jeg måtte dra. I speilet så jeg at jeg virkelig så syk ut, og ville ikke ha noen problemer med å overtale legen min til å skrive sykemelding til meg. Det var nesten så jeg tenkte at jeg måtte ringe begravelsesbyrået for å sikre meg siste mote innen kister!
Men jeg tenkte det ikke. Bare nesten.

Da jeg snublet inn dørene på legekontoret, så jeg til min forferdelse at venteværelset var helt fullt! Ingen stoler ledige til stakkars syke meg som knapt nok hadde krefter til å dra snørra tilbake i nesa!
Jeg sukket veldig tungt, og lente meg inntil veggen for å vente på å høre navnet mitt bli ropt opp.

---------------
Ble avbrutt i skrivingen av telefon fra MMI om hva jeg kan om forsikringer
---------------

Jeg måtte vente en halvtime før jeg endelig fikk komme inn den blå døra til legen min. Det var like før jeg svimte av, for jeg hadde faktisk feber! Tror jeg!

Han dunket på ryggen og lyttet til brystet og kikket meg i hals og ører og øyne og det var like før jeg måtte legge meg med beina opp i været. Det var såvidt han trodde på meg da jeg sa jeg var for syk til å jobbe.
"Hva var det for yrke du har igjen?", sa han mens han tok pause fra pekefingerskrivingen på tastaturet.
" *host* jeg jobber på kontor", sa jeg og svelget piggtråden i halsen.
" Jaja, du får få sykemelding for i dag, men på mandag bør du være i form til å gå på jobb", mumlet han.
" Ja, jeg håper da det!", forsøkte jeg å overbevise ham om at jeg mente.

Det fikk meg til å tenke på denne nyansatte som skulle begynne hos oss snart. Hun kom sikkert til å bli godvenner med sjefstispa, og så kom de to til å rotte seg sammen mot stakkars lille meg. Det var nok sånn det kom til å bli, ja.

Etter legen gikk jeg hjem og spilte x-box resten av kvelden. SÅ syk var man da ikke at ikke tomlene fungerte, vel!