Fredag. Kjempekveld med deilig avslutning!

Hilde kom til meg på kontoret i dag og det kunne se ut til at hun hadde grått seg i søvn kvelden før. Man får nemlig litt hovne øyne av å gråte om kvelden, eller jeg får hvertfall det. Hun lurte på om vi kunne gå en tur i lunsjen, for hun hadde lyst til å prate med meg.

Jeg lurte veldig på hva hun ville si, og tiden gikk veldig langsomt mot lunsjtider. Ti på halv tolv kom sjefstispa inn og sa at vi skulle ha et møte på kontoret hennes.
Møtet varte i en halv time, og jeg så for meg at Hilde hadde vært innom kontoret mitt og sett at jeg ikke var der, og dermed konstatert at jeg var en forferdelig person som ga løfter for så å forsvinne etterpå. Jeg så for meg at hun satt på do og gråt og intenst trengte til en venn å snakke med, og så at hun hoppet opp i do og trakk seg selv ned i ren selvmedlidenhet.
Ingen som skal komme her og påstå at jeg mangler fantasi, hvertfall.

Jeg gikk rett inn til Hilde etter møtet, og ventet halvt å finne en tom stol. Hun satt der, selvfølgelig, og jeg lurte på om hun fremdeles ville gå en tur. Det ville hun.

Jeg var sprekkeferdig av nysgjerrighet, og i god mellommenneskelig ånd spurte jeg ikke om noenting for å hjelpe henne i gang.

”Har du noen gang vært i tvil om du elsker Frode?”, spurte hun etter noen hundre meter med stillhet.

Jeg ble Alvorlig Psykolog og svarte at man vel alle var i tvil i løpet av et langt forhold.

Ny stillhet.

”Har du noen gang vært i tvil om du er heterofil?”, spurte hun med en knapt hørbar stemme.

”Man lurer vel alltids på det også en gang i blant, ja.”, svarte jeg og omtalte meg selv i tredjeperson eller hva det nå heter.

”Og hva har du kommet fram til?”, spurte hun, litt sikrere i stemmen.


Tankene mine raste av gårde. Hva hadde jeg kommet fram til? Og hvor i huleste kom alle disse spørsmålene fra? Hvor ville hun? Hva var grunnen for tårene hun måtte ha grått i går?
Hvorfor spurte hun akkurat MEG? Hadde hun ikke andre venninner? Hvorfor ikke? Hadde hun skremt dem bort med alle lesbetankene sine? Nei, huff, nå var jeg stygg.. Husj, bort med sånne tanker og inn med nye og omtenksomme venninnetanker.

”Hvorfor spør du om dette her?”, ville jeg ha svar på.

”Skjønner du ikke det?” Stemmen hennes brast nesten.

”Helt ærlig, så gjør jeg ikke det, nei.”, svarte jeg som sant var. Eller hvertfall nesten sant var. Jeg hadde mine bange anelser.

”Jeg tror kanskje jeg kan være lesbisk”, rakk hun å si før gråten overmannet henne.

”Er det noen krise, da?”

Skuldrene hennes ristet, vi hadde stanset opp, og hun gjemte ansiktet i hendene. Jeg lurte på om jeg skulle gå bort og gi henne en klem, men tenkte at hvis hun var som meg, så foretrakk hun å ikke bli trøstet når hun gråt. Derfor lot jeg være.

Hun så så veldig liten ut der hun stod. Det var som om all kraften var grått ut av henne sammen med tårene som jeg innbilte meg var ekstra salte i dag.

Dette var ikke småtteri, det hun hadde å slite med, og jeg misunte henne ikke i det hele tatt.

”Kan du være bifil?”, spurte jeg i håp om å kunne være bittelitt til hjelp.

”Jeg har vært innom tanken, og kanskje er jeg mer bifil enn lesbisk. For jeg liker jo menn. Men de siste årene har jeg mer og mer kommet fram til at selv om jeg liker menn, så elsker jeg kvinner. Det er helt andre følelser enn for menn, og jeg merker tydelig forskjell! Jeg er nok lesbisk, ja.” og så hulket hun enda mer og dypere. Hun hikstet litt også. Stakkars Hilde.

Da gikk jeg bort og omfavnet henne. Hun var ikke slik som meg som ikke fikk gråte når noen holdt henne, for først gråt hun enda mye mer, og så ble det gradvis stille mot skulderen min. Vi stod bare sånn. Jeg vet ikke hvor lenge, men lunsjpausen var sikkert over for lengst.

Hun tok opp sminkespeilet og fikk ordnet sminke og hår, og så begynte vi å rusle tilbake til jobb.
Hilde visste at hemmeligheten hennes ble hos meg, og vi sa ingenting til hverandre før jeg gikk inn på kontoret mitt.

”Snakkes etter jobben?”, spurte hun meg.

”Selvfølgelig”, svarte jeg.

Så ringte jeg til Frode på mobilen og spurte om det var greit at jeg inviterte Hilde på middag i kveld.
Det var selvfølgelig helt greit for ham, og han ble glad da han ikke behøvde å flykte leiligheten. Jeg kjente at Hilde var en person jeg kom til å være mye sammen med, og da måtte hun og Frode hilse ordentlig på hverandre.

Nå sitter jeg og venter på at ovnspotetene skal bli ferdige, og så skal jeg begynne å steke kyllingfiletene når vi har drukket littegranne vin.
Hilde har ikke kommet enda, men hun er ventet hvert øyeblikk.

___________________________________



Skrevet lørdag, da fredagskvelden holdt meg ganske så opptatt.
Hilde kom halv åtte. Frode og jeg hadde stått på som bare det for å få leiligheten presentabel, og det formelig skinte da hun steg inn dørene. Øynene var ikke hovne lenger, og hun hadde med seg vin og salte pinner.

Vi rakk to glass vin hver før vi fant ut at vi var sultne nok til å spise middag, og mens jeg stod på kjøkkenet og gjorde ferdig, satt Frode og Hilde i stua og ble kjent.

Jeg serverte kyllingfilet med ovnsbakte rotgrønnsaker og sjysaus med en liten dæsj fløte oppi.
Vi spiste oss ganske så mette, for maten var som vanlig kjempegod.

Frode og Hilde tok av bordet mens jeg satt som en dronning i sofaen og drakk vin og kjente at alkoholen begynte å virke. Jeg smilte fårete da de var ferdig og kom ut fra kjøkken med diverse godteriskåler.

”Skulle nesten tro dere hadde gjort det før, dette her!”, lo jeg da de sjonglerte hver sin vinflaske, hver sine to godteriskåler, og til sammen tre nye vinglass.

Hilde smilte lykkelig, og jeg kunne sverge på at jeg så et lite glimt i øynene hennes igjen. Akkurat da kjentes det ut som om jeg var ute og kjørte på landeveien og veien forsvant under meg et lite øyeblikk. Slik som når man får litt sug i magen, vet du… Jeg klarte ikke å tolke hva suget betydde, men jeg var innom forskjellige årsaker.
Suget kunne bety at
jeg var glad på hennes vegne,
jeg var stolt over å få fram smilet igjen,
jeg likte henne godt,
jeg var lykkelig et bittelite øyeblikk, eller at
jeg muligens begynte å bli litt betatt.

Jeg ristet på hodet for å få tankene bort bort bort, og ba Frode sette på litt musikk. Han gjorde selvfølgelig det, og lurte på om vi skulle spille kort eller noe.
Hilde lyste opp og lurte på om vi kunne noe som heter Romeo. Frode og jeg vekslet blikk og så begynte vi å le. Dette kunne bli en interessant kveld. Jeg er nemlig verdens verste taper, men en grasiøs vinner om jeg skal si det selv.
Når det kommer til Romeo kan jeg nærmest bli rasende hvis jeg taper i siste omgang! Det har hendt at jeg har slengt kortene veggimellom, faktisk.
Det er ikke det at jeg taper som irriterer meg sånn, det er mer det at det er så spennende og jeg venter bare på det ene kortet som gjør at jeg kan legge ut alle straighter jeg har på hånd og dermed kjenne seierens deilige sødme fylle kroppen min. Og når jeg i stedetfor opplever å tape, se at noen andre tar på seg vinnergliset og legger først n straight ned, så en til og en til og så ser jeg jo at kortet jeg ventet på, akkurat den fargen jeg trengte, finnes to ganger hos vinneren. Når jeg innser at jeg kunne sittet til nøkken tok meg uten å få det siste kortet, DA er det at jeg blir sur. Pottesur, til og med. Det varer nøyaktig tre sekunder, og så har jeg lyst til å spille mer.

Vi la til en regel om at de som tapte en omgang måtte drikke hvert sitt glass med vin, så man trenger ikke akkurat være geni for å skjønne hvor det bar. Jeg tapte jo selvsagt hver jævla omgang, og ble fullere enn en dupp til vi kom til siste runde! Jeg kunne knapt nok se hvilke kort jeg samlet på, og klarte ikke å skille mellom tress og straighter. Jeg ble stillere og stillere etterhvert som jeg trodde at jeg nærmet meg mål, og ventet på hjerter ni. Det varte og det rakk, men til slutt kom den. Min elskede hjerter ni!

Jeg satte på meg vinnergliset, snøvlet ”Ahaaa, endelig var det min tur!” og la ned en og en straight.
Hilde og Frode kikket lattermildt på hverandre, og jeg valgte å tolke det som beundring i noe sekunder. Helt til jeg så at jeg overhodet ikke hadde noen straighter. Eller det vil si at jeg hadde en, og skulle hatt tre.
Ydmykelsen da jeg måtte plukke opp igjen kortene orket jeg ikke å kjenne på engang. Jeg bare resignerte og bestemte meg for at jeg ikke skulle spille kort igjen før evigheten var i ferd med å opphøre.

Da Hilde hadde vunnet siste omgangen, bestemte vi oss for å gi oss. Jeg var altfor full for noe som helst som hadde med konsentrasjon å gjøre, og Frode hadde begynt å bli rastløs. Jeg sendte ham inn på gjesterommet, så kunne han spille litt data eller x-box.
Dermed ble jeg alene med Hilde.

Vi snakket om jobben, om gamle historier fra ungdomsskolen, familiene våre, tidligere jobber, tidligere kjærester, hva som fungerte i tidligere forhold og hva som ikke fungerte, sex på rare steder, fantasier, ønsker, og før jeg visste ordet av det hadde jeg kysset henne. Og hun hadde kysset meg tilbake.

Jeg lo det bare vekk og sa at nå hadde jeg prøvd det også, og håpte at hun ikke skulle se at jeg ikke var uaffisert av det hele. At hun ikke skulle skjønne at kysset hadde rørt noe i meg. Noe jeg overhodet ikke visste om jeg likte.

Så kom Frode inn i stua igjen. Jeg spilte mer full enn det jeg var og kunngjorde til ham at nå hadde han akkurat gått glipp av pikesex! Han trodde jeg bare tullet, så jeg fortalte akkurat som det var, at jeg hadde kysset Hilde og vi hadde klint.
Dette var for meg en tilståelse, selv om han ikke skjønte at det var det. Hilde var også lettet, kunne jeg se, for under samtalen hadde hun sagt at hun likte Frode kjempegodt og at jeg hadde vært skikkelig heldig da jeg fant ham. Hun sa også at Frode hadde vært like heldig og at vi var et søtt par.

Frode satte seg ned med oss og vi pratet om løst og fast. Fulle mennesker i tredveårene må av en eller annen grunn pense innom emnet SEX i nattlige samtaler. Det er visst en eller annen naturlov.
Både Frode og Hilde var vågale i snakketøyet, og satt og småflørtet med hverandre. Slik oppfattet i alle fall jeg det. Det som skremte meg litt, var at jeg samtidig syntes det var opphissende å høre på! Jeg visste at minst to av oss som satt i stua denne natta ville få det deilig når de krøp under dyna sammen…

Etter hvert som timene gikk, begynte alkoholen å slippe taket, og man begynte å kjenne seg svært så edru og kåt. Da Hilde gikk på do spurte jeg Frode om han hadde lyst på henne, og han smilte bare. Jeg må ha vært fullere enn jeg ante, for jeg sa at om han hadde lyst til å prøve seg på henne, så hadde han grønt lys fra meg.
”Hun er ikke spiselig,” svarte han, ”men jeg må innrømme at hun skjerper apetitten en smule.”
Det er ikke for ingenting at jeg elsker ham heller, da!!

Vi tilbød Hilde å sove på gjesteværelset siden det var blitt så sent, og hun takket ja til det. Da vi hadde pusset tennene, ropte hun meg inn til seg på gjesterommet. Hun hadde krøpet under dyna. Jeg kunne se at hun lå toppløs, for hun lå med armene over kanten på dyna, og skuldrene var bare og runde og så myke ut.
Jeg satte meg på sovesofaen og spurte hva det var hun ville meg. Hun ville bare takke for en kjempekoselig kveld, og en deilig middag og artige samtaler. Det var akkurat det hun trengte nå.

”Bare koselig, det.”, sa jeg og reiste meg for å gå. Hun stanset meg ved å ta tak i hånden min, og dro meg ned til seg for å gi meg en klem. På en eller annen måte var dyna glidd av, og brystene var blottlagt. Jeg vet ikke hvordan, men jeg kunne kjenne dem mot mine, og jeg sverget på at jeg kunne merke forskjell fra når pupper er påkledd.
Det knyttet seg i underlivet, og jeg holdt klemmen lenger enn nødvendig. Det var så underlig og sitrende og deilig følelse, og det pirret veldig. Jeg håpte at Frode ikke hadde sovnet da jeg omsider klarte å løsrive meg fra situasjonen.
Etter et grøtete ”Godnatt” snublet jeg inn dørene på soverommet og fant en sovende Frode. Faen, tenkte jeg, og gikk på badet for å gi meg selv en orgasme.
Jeg fantaserte om at jeg stod der i mørket på badet og var i min egen lille onani-verden, og plutselig merket en temperaturforskjell i rommet. Jeg visste ikke hva det var, men skjønte det da jeg kjente andre fingre enn mine egne mellom beina. Før jeg fikk sagt noe, kjente jeg lepper som kysset meg dypt og intenst mens fingrene masserte meg nedentil.
Det var uten tvil Hilde som hadde kommet inn i rommet, fantaserte jeg, og kjente at jeg begynte å nærme meg orgasme der jeg stod.
Så fantaserte jeg videre at hun gikk ned på kne foran meg og at da jeg kjente hva tungen hennes var i stand til, klarte jeg ikke lenger å holde meg.
Jeg åpnet øynene, og var litt flau over fantasiene mine, men tok meg så i det. Det var jo bare fantasier, og det er jo lov?!

Så stelte jeg meg ferdig og gikk og la meg. Trenger jeg å fortelle at jeg sovnet som en stein?