Torsdag. I jobb igjen

Det var som jeg trodde mye post i hylla mi, og en haug med fiklegreier som måtte bli gjort. Hilde stakk som snarest innom kontoret og forhørte seg om armen og fikk absolutt hele historien fra lørdagskvelden, og jeg kunne vitterlig se ekte medlidenhet i ansiktet hennes da jeg beskrev smertehelvetet mitt i fargerike ordelag.

Til og med sjefstispa kom innom og sa det var godt jeg var tilbake igjen og at jeg måtte passe på meg selv. Kanskje jeg skal døpe henne om til sjefen, bare. Hvertfall for i dag?

Etter jobb stoppet jeg og handlet. Jepp, på Mega. Jeg følte det begynte å bli en stund siden jeg hadde sett ham nå, og håpte intenst at han skulle være der i dag.
Noen må ha koblet meg til Gudene, for de hadde tydeligvis hørt ønskene mine.

Politimannen stod nemlig ved grønnsaksdisken igjen! Han var tydeligvis av den sunne typen, for han kikket bare på de økologiske varene. Jeg lot som om jeg ikke så ham, og gikk bort for å putte en bunt brokkoli i handlekurven min. Tusen ville hester galopperte i magen min, og jeg skjønner ikke nå i ettertid hvordan jeg klarte å puste. Enda mindre skjønner jeg hvordan jeg klarte å gå normalt!
Jeg gikk ihvertfall bort dit, og så i sidesynet at han løftet hodet og kikket bort på meg. Da gikk det opp for meg at det jeg holdt på med var bullshit. Det er greit nok at det er lov å drømme og fantasere og alt sånt, men her gikk jeg faktisk inn på Mega i håp om at han skulle være her. At det går an å bli så innbilsk som det jeg er!? Jeg ristet på hodet av meg selv, og kjente at hestene i magen stoppet nesten helt opp, og jeg konsentrerte meg om å finne en brokkoli det IKKE var brunt på.

"Prøver du å unngå meg, eller?" kom det fra høyre.

Jeg snudde meg mot stemmen.

"Å, hei!", prøvde jeg meg. "Er det du?" og så smilte jeg bredt.
"Nei, jeg prøver ikke å unngå deg, men jeg er redd samboeren min kan se oss sammen. Du vet, jeg kan jo ikke fortelle ham at jeg driver og svermer for en annen, i tillegg til ham. Derfor må jeg late som om jeg aldri har sett deg før når vi er ute blant folk. Det er feigt, jeg vet det, men du som er politimann må jo skjønne at ikke alle kvinner klarer å la være å falle som fluer for deg bare de ser deg i uniform.", sa jeg inni hodet mitt.

I virkeligheten kom det et svakt "Neida" og så sa det stopp.

"Hva jobber du egentlig med? Du vet jo nå hva mitt arbeid består av; å fakke vanekriminelle som deg!", sa han og flirte.

Jeg lo nervøst, og lurte på om han hadde sjekket rullebladet mitt eller noe.

"Jeg sitter på kontor og flytter papir. Noen ganger mye, andre ganger lite."

Mens han fortalte noe om jobben sin, fikk jeg følelsen av at butikken forsvant rundt oss. Alt det andre ble utydelig, og jeg så bare ham. Jeg så for meg at jeg gikk helt inntil ham, la armene mine rundt nakken hans og trakk ham ned til meg. Jeg kunne omtrent kjenne leppene mine møte hans og den sitrende deilige følelsen av Det Første Kysset. Forsiktig til å begynne med, og så heftigere etterhvert. Utforskende hender og krevende lepper.

Jeg ble røsket ut av fantasien av naboen som hilste høylydt. Ikke uventet stod jeg og rødmet da det gikk opp for meg at vi overhodet ikke var alene.

"Vel, jeg får gjøre meg ferdig med handlingen, jeg.. Ha det.", sa jeg og pilte bortover mot påleggsdisken. Jeg hørte såvidt at han svarte "Snakkes!".

Det var selvfølgelig kø i kassa da jeg skulle betale, og jeg klarte ikke å huske om jeg hadde nevnt at jeg hadde samboer eller ikke. Ja, ikke i dag, altså, men sånn i det hele tatt.

Vel hjemme var ikke Frode kommet enda, så jeg rakk å ta meg en kjapp dusj, støvsuge med den gode armen, sette på poteter, og lage meg en kopp te før han ramlet inn dørene rett før fem.

Av en eller annen grunn ble jeg lysten på Frode hver gang jeg hadde sett Stig (lurer på hva han egentlig heter og hvordan jeg skal finne det ut?). I dag var intet unntak. Frode kjente meg såpass godt etter hvert at han kunne se når jeg fikk et "lystent blikk", som han kalte det. Ikke i dag. Han gikk rett i dusjen og var der lenge. Rart. Han sa heller ingenting da han kom ut igjen. Enda rarere.

Jeg spurte til slutt om noe var i veien, men han mumlet bare at han var trøtt og sliten. Skuffelsen klarte jeg å svelge, og jeg burde tilbudt nakkemassasje eller noe, men tenkte det ville bli enda vanskeligere for meg å holde fingrene av fatet.
Etter middag lot jeg derfor som om jeg trengte en lur, og lå og fantaserte om en politimann i grøntavdelingen på Mega. Litt naughty, kanskje, men i fantasiene er alt lov.

Frode la seg tidlig, og sov da jeg krøp under dyna.