Fredag. Megamøte med Stig

Nok en grei dag på jobben. Sjefen var i møter hele dagen, hvilket betydde at jeg kunne surfe på nett uten fare for oppdagelse.

Jeg havnet innom en side der de tilbyr terapi slik som Paul McKenna driver med på TVNorge om søndagene, og synes det virker spennende. Skrev meg bak øret at jeg må sjekke om jeg har noen problemer eller traumer de kan hjelpe meg med.

Etter lunsj gikk timene veldig fort, og plutselig var det helg.

Ingen Mega i dag, det tok jeg i går.

Frode måtte jobbe overtid, så jeg stakk bortom Silje, en svært god venninne av meg.
Hun og mannen forberedte middagen for kvelden, så jeg ble ikke så lenge der. Bare lenge nok til å ta meg en kopp te og smake på noen deilige himmelske wienerbrødaktige saker! Ting man blir servert hos andre finnes det jo ikke kalorier i. Det har jeg bestemt.

På vei hjem derfra stoppet jeg på Mega. Ville ha meg et ukeblad og en sjokolade som Frode skulle få.
Faktisk tenkte jeg ikke på agurkmannen, nei jeg mener politimannen, i det hele tatt. Jeg skulle bare innom og kjøpe blad og sjokolade.
Og der stod han og hadde betalt i kassen. På min Mega er det lagt opp slik at når man kommer inn hoveddøra, så er kassene helt i andre enden av rommet. Inngangen til butikken er omtrent halvveis. Agurken stod i nederste kasse, og jeg håpte jeg ville nå sving-greiene inn til butikken før han nådde dit.

Jeg gikk med raske skritt, og tenkte på hvordan jeg eventuelt skulle møte ham hvis jeg ikke rakk det. Skulle jeg late som om jeg var veldig opptatt med mobilen? Eller kanskje jeg skulle gå og kikke inn i butikken? Eller kanskje late som om jeg ikke så ham?
Innen jeg hadde bestemt meg for en taktikk, så stod han der. Rett foran meg. Og stengte veien for meg.

"Vi må stoppe og møtes på denne måten", sa han med det varmeste smilet en agurk kan frembringe. For det var slik jeg tenkte på ham nå. Som en agurk, med all den symbolismen det innebar.
"Ja, du må slutte å stalke meg slik, jeg kan få mistanke til deg, vettu!", sa jeg og takket munnen min for dens kjapphet, samtidig som jeg visste at jeg begynte å begi meg ut på farlig grunn.

Jeg tok initiativet til å avslutte seansen, og forsøkte på en særdeles lite elegant måte å gå rundt ham. Da jeg fikk kommet meg innenfor butikken, var det rett før jeg sank sammen med et lettelsens gisp. Hva var det egentlig som gikk av meg?
Hvorfor støtte jeg plutselig på han her fyren så ofte? Jeg går jo på Mega og handler mangfoldige ganger i uka, og har aldri sett ham før!
Nå plutselig har jeg truffet på ham tre ganger på under to uker!

Jeg kjente forræderske sommerfugler i magen for denne mannen, og lurte på når det skulle gå over. Dette var ikke tiden for noen forelskelse på si, og særlig ikke en som ikke virket uoppnåelig.

------------------

Frode kom hjem og var helt utkjørt, så vi gikk og la oss tidlig. Han ble kjempeglad for sjokoladen! Det skal så lite til...