Onsdag. Isdronningen på Mega.

Våknet opp med sommerfugler i magen. I kveld skulle Hilde komme over!
Jeg hadde bestemt meg for å lage noe skikkelig snadder til mat, og tenkte at nachos ville slå an. Da måtte jeg handle kjøttdeig og nachoschips på vei hjem.

Frode hadde ikke dratt på jobb enda da jeg kom meg ut av senga halv syv. Jeg rakk akkurat å fortelle at i kveld skulle Hilde komme, og at jeg elsket ham og håpet han fikk en god dag.
Han sa at han skulle holde seg unna til jeg sendte melding om at hun hadde reist. Skjønne gutten min!!

På jobb var Hilde den første jeg møtte i døra. Hun smilte lurt til meg, og vinket meg inn til sitt kontor.
”Skal vi ta oss et par vinflasker i kveld?”, spurte hun.
”På en onsdag?”, svarte jeg og hørte hvor hellig og prippen jeg hørtes ut. Det måtte jeg rette på fort. ”Hvorfor ikke? Får ta hvitvin da, for det passer best til maten jeg skal lage.”, rodde jeg meg i land med. Jeg hørtes nesten ut som jeg mente det også, heldigvis.
”Da gleder jeg meg enda mer”, sa hun før jeg gikk inn til mitt eget kontor.


Jeg klarte knapt å konsentrere meg resten av dagen. Jeg forestilte meg en makaber repetisjon av lørdagen, der jeg var den som satt og spydde over do, etter å ha betrodd henne nok en gang hvor deilig hun var selv om hun hadde noen kilo ekstra.
Ja, for jeg er jo så kjempetynn selv, liksom!

Sommerfuglene ble til svære øgler som dunket hardt inn i sidene i magen min. De hadde fått skarpe haler og finner og klør, og var slett ikke særlig deilige lenger. Jeg hadde begynt å grue meg. Skikkelig! Jeg kom sikkert til å brenne nachosen og glemme å ha på tacosalsa før osten, og kom helt sikkert til å ha noe i salaten som hun ikke likte.
Oy, det måtte jeg jo sjekke!! Om det var noe hun ikke likte!! Jeg sendte mail, og fikk et lynkjapt svar. Hun likte alt, skrev hun, bortsett fra rømme og karri. Jeg svarte at det gjør ikke jeg heller, så da var hun trygg!

Da arbeidsdagen var slutt, satte jeg meg i bilen og hadde et ørlite nervesammenbrudd før jeg vendte nesa mot Mega. Jeg hadde ikke politimannen i tankene engang, så da han stod og befølte tomater igjen, skvatt jeg skikkelig!
Jeg gikk bort og begynte å legge oppi kurven min det jeg trengte til salaten senere: cherrytomater, agurk (han så på meg mens jeg kjente på agurkene!!! Iiiik!!!! Det var da han sa Hei igjen), paprika, sukkererter, rødløk, isbergsalat, og ruccola.
”Det ser ut til å bli en deilig salat”, sa han med den nyyyydelige dialekten sin.
”Ja, håper da det!”,
Jeg hadde allerede vært ved hyllen med tacoting, og lagt oppi nachoschips og salsa, og han kikket oppi kurven min og lurte på om det var nachos jeg skulle lage.
”Jo da, det er det.” Herregud, så teit jeg følte meg!! Hvor i all verden ville han med alle disse spørsmålene???
”Det er det beste jeg vet! Etter taco, selvfølgelig.” Han så nesten litt drømmende ut, der han stod.
”Ja, det er godt med begge deler, men jeg også foretrekker taco.”, sa jeg og lurte på når denne selvpiningen skulle ende.

Svaret kom umiddelbart etterpå, da sjefstispa kom vrikkende bort til oss.

”Hei!!! Hvem er det du står og snakker med, da?”, glitret hun.
”Det vet jeg ikke helt, Ingrid, han har ikke presentert seg”, sa jeg og smilte til henne og rett og slett gikk derfra, så begge ble stående igjen og undre hva som gikk av meg.

Faktisk var jeg strålende fornøyd med hva som gikk av meg, og smilte hele veien ut til bilen og helt hjem.
Gulvet trengte støvsuging og vasking og så var alt klart for kvelden. Jeg skulle bare slappe av bittelittegranne først.
Jeg la meg på sofaen for å ta meg en liten lur.

En liten lur, ikke en så lang at jeg våknet av ringeklokka!! Salaten var jo ikke ferdig, engang!!

Jeg spratt opp og løp ut, rakk ikke å se på klokka eller noe. Utenfor stod nabogutten og lurte på om jeg skulle kjøpe lodd for fotballaget. Jeg kjøpte for femti kroner.

Det hadde bare gått en halvtime siden jeg sovnet, og det var nå to timer til Hilde kom. Støvsugingen og vaskingen var raskt unnagjort, og så gikk jeg i dusjen. Må innrømme at jeg brukte litt tid på å fantasere om en politimann, før jeg fikk stelt meg ferdig og kunne begynne på salaten.

Akkurat i det jeg satte den inn i kjøleskapet, ringte det på døra igjen.
Denne gangen var det Hilde som stod og strålte utenfor med en flaske vin i hver hånd.

Jeg ba henne inn.