Onsdag. Armen er bedre.

Jeg har ikke orket å skrive så mye disse dagene, så jeg tar bare en kjapp oppsummering.

Allerede mandag var armen såpass bra at jeg ikke behøvde fullt så mange smertestillende som på søndagen. Det er sjeldent jeg har følt at en dag har vart så lenge!

Fikk en haug med meldinger fra Hilde og Frode og fikk telefon fra sjefstispa der hun spurte om noe jobbgreier.

____________________________________________

Tirsdagen var armen enda bedre, og jeg MÅTTE jo bare prøve om jeg fikk til å kjøre bil. Det gjorde jeg ikke.

Fikk masse meldinger fra Hilde i dag også.


____________________________________________

I dag morges våknet jeg med nesten ingen verk i armen, og det føltes deilig! Jeg klarte til og med å smøre leverpostei på brødskiva som Frode hadde skjært opp for meg! :-)

Etter at jeg hadde stelt meg sånn noenlunde prøvde jeg å kjøre bil igjen, og i dag fikk jeg det til uten at armen protesterte for høylydt. Klokka var halv elleve, og jeg ville opp for å handle inn til litt snaddermiddag som jeg ville lage til Frode.

Jeg parkerte like ved inngangen til Rimi, og ruslet inn for å kjøpe melk, te, peanøttsmør, skinke, fersk pasta, browniesblanding og lett-Solo.
Resten skulle jeg ha på Mega.

Det ville vært å lyve å si at jeg ikke tenkte på politimannen i forbindelse med Mega, men jeg antok at siden det var formiddagen, så ville han ikke være der.

Det rare er at selv om jeg elsker Frode over alt på denne jord, så tenker jeg altså på denne agurkmannen av og til. Frode er jo fantastisk på alle måter, men politimannen er ganske spesiell. Tanken på ham gjør noe med meg som jeg ikke hverken kan fornekte eller forklare. Kanskje jeg bare er utseendefiksert, for det mørke håret og de grå øynene gjør ham skikkelig tiltrekkende! Og dialekten. Kanskje er det det at han er forbuden frukt, siden jeg er i et samboerforhold? Bare se, men ikke røre. Vekke apetitten ute, og spise hjemme. Jada, men drømmer må man jo få ha.

Og jeg ser hele tiden for meg hendene over tomatene, hvordan han strøk over de runde fruktene og klemte dem forsiktig. Ikke at jeg sammenligner noe ved meg selv med tomater, altså, men man er jo ikke akkurat fantasiløs. Det ville sikkert ikke gjort vondt om de hendene vandret andre steder enn over tomater...

Nei, man skal vel ikke sitte her og drømme seg helt bort, heller. Det er kvelden, og i morgen må jeg på jobb igjen. Gruer meg litt, men det skal bli greit å komme i gang også. Tre dager vekke fra jobb betyr mye å ta igjen.