Lørdag. En dag man kunne vært foruten.

Våknet opplagt og utsovet klokka halv ni, og skyndte meg opp for å lage frokost til Frode. Jeg stekte egg og bacon til ham, og selv hadde jeg skive med leverpostei, en kopp te og et glass appelsinjuice. Vi spiste i senga. Og så hadde vi sex etterpå.

Klokka tolv stod vi begge opp og dusjet sammen. Vi gjør sånne ting fremdeles etter åtte år sammen, og det elsker jeg oss for!

Ferdig på badet klokka ett, og da var det bare syv timer igjen til jeg skulle møte Hilde på Fredericks. Jeg hadde gitt henne mobilnummeret mitt i tilfelle krise, og jeg hadde fått hennes også.

Klokka fire tikket det inn en sms: "Ting har oppstått, kan du komme hjem til meg? Jeg har ikke bil. :-S"
Jeg svarte: "Jepp, den er grei. Hvor bor du?"
"Simselveien 123b. Ring på den nest nederste ringeklokken"

Så gikk jeg på nett og fant frem Simselveien 123b og printet kart og kjørerute. Hva gjorde man før i tiden, før internett og GPS? Kjør første vei til høyre, tell fjorten hus, og så tar du andre vei til venstre etter lekeplassen?
Blæh, vi har det bedre nå.

Jeg tror jeg vasket håret fire ganger til sammen før jeg ble fornøyd med en frisyre. Sånn har jeg det før mensen hver eneste måned. Jeg kaver og kaver med det håret, og får det ikke skikkelig til før mensen er over. Så har jeg omtrent to uker der håret er medgjørlig før jeg begynner å nærme meg mensen igjen. Som nå.

Vi kom oss ut dørene halv åtte. Frode skulle kjøre meg, og så skulle vi ta drosje til by'n fra Hilde. Han skulle også komme og hente oss. Den deilige snille mannen!

Jeg trykket inn knappen på ringeklokka nøyaktig to minutter på åtte.
Hun kom ut iført dongeribukse, halterneck i flortynt stoff, og litt sånn flagrende følelse over det, og hadde bare skuldre. Håret var litt rufsete, og hun var utrolig stilig sminket! Hun var nesten ugjenkjennelig!

Tanken slo meg at jeg kunne forstå hvorfor menn synes kvinner er vakre. Hun hadde klisjèaktig melkehvit hud som så myk og deilig ut. Siden hun ikke akkurat var slank, så fantes det ingen skarpe kanter på henne. Brystene hennes stod fint til kroppen, og hoftene så innbydende ut.
Hvis jeg hadde hatt slike tendenser, ville jeg nok blitt litt varm i toppen av å se henne sånn.

Hun ba meg inn, og lurte på om jeg ville ha et glass vin. Det ville jeg, og satte meg ned i tre-seteren, helt inntil armlenet.
Belysningen var svak, og musikken hun spilte fikk meg til å komme i enda bedre humør. Van Morrison sin "Stranded" sendte fantastiske saksofontoner ut i rommet, og jeg ønsket at jeg ble fort full og i fjollehumør.

Det ble jeg.

Etter de samme tre glass som sist.

Og det ble hun også.

Og hva blir kvinner når de er fulle og i godt humør?

Pratesyke, meddelsomme, tillitsfulle og melankolske og særdeles kjærlige.

"Jeg gleder meg sååånn til at du skal begynne å jobbe hos oss, Hilde, jeg mener det, du virker såå koselig og artig!"

"Mener du det? Tusen takk for at du sier det!"
"Javissssst mener jeg det!"
"Jeg gruet meg litt for å komme inn i en såpass sammensveiset gjeng som dere virker å være, men nå kjenner jeg hvertfall deg, i det minste"
"Kjenner, ja! Du, da du kom inn på møterommet der første gangen vettu, så tenkte jeg: For et støkke! Og jeg er ikke lesbisk en gang!"

Jeg hørte helt tydelig at det var jeg som sa det, men aner ikke og husker ikke hvor det kom fra.

Da lo hun den trillende latteren hun hadde hatt mange ganger den kvelden, men øynene hennes var annerledes. Jeg var for full til å ense det da, men merket at det lå noe der.

Så hører jeg i skrekk at noen med min stemme sier:
"Ja, jeg mener, du er jo ikke akkurat slank! Og det er ikke jeg heller, altså, for all del! Men du er jo så deilig likevel!"



Jeg undret meg over dette her, for det var da vitterlig bare jeg og henne der? Og likevel hørte jeg noen si akkurat de ordene med MIN stemme! Noe så teit og idiotisk kan umulig jeg ha klart å lire av meg? Selv i fylla!

Til de ordene smilte hun bare og la hånden på underarmen min og sa "Takk det samme til deg" mens hun så meg inn i øynene.

Akkurat lød tonene til Nina Simone sin "The other woman" i rommet.

"Åh, den er så fin!" brøt jeg ut, og reiste meg opp for å danse litt utpå gulvet.
Jeg stod der og prøvde å huske teksten mens Nina sufflerte med negresse-stemmen sin.
"The other woman
finds time to manicure her nails.
The other woman
is perfect where her rival fails."

Så langt så godt.

"The other woman
enchants her clothes with french perfume,
the other woman
keeps fresh cut flowers in each room."

Stod jeg og gaulte på gulvet til Hilde, min nye kollega som jeg knapt hadde snakket med før i kveld.

Så reiste hun seg også og kom ut på gulvet til meg og sang med.

"But the other woman
will always cry herself to sleep
The other woman
will never have his love to keep"

Og så tok jeg hånden hennes og begynte å danse med henne mens vi gaulte og sang og ødela den vakre stemningen i sangen.

"And as the years go by the other woman
Will spend her life alone"


Da sangen var slutt stod vi bare sånn. Min høyre hånd rundt livet hennes, og den andre hånden holdt hennes i en sånn danseposisjon med albuene ut fra kroppen.
Det var godt å stå slik mens det var stillhet mellom sangene.
Den neste sangen som kom var også en som var kjent for meg. Vi hadde tydeligvis veldig lik musikksmak, og det lovet godt!

Pianoinnledningen til "Arms of an angel" med Sarah MacLachlan gjorde at jeg automatisk trakk henne inntil meg og skulle danse tulleklinedans.

Plutselig innså jeg hva jeg holdt på med, og avsluttet det hele med å si at vi fikk vel komme oss til byen snart.
Hun så på meg med øyne som var både blasse og blanke på samme tid, og jeg kunne faktisk se at fargen forlot ansiktet hennes.

Hun løp ut på toalettet og kastet opp. Jeg holdt vekk håret hennes og satt og brakk meg i medfølelse. For hver gang jeg hørte plaskene av oppkastet, vrengte det seg i min mage også, men jeg satt der likevel.

Da hun var ferdig, fikk jeg halvt båret henne inn på senga, og tok av sokkene og bredde over henne.
Hun beklaget seg ørten ganger og bedyret meg at hun bare trengte å hvile seg litt og så kunne hun være med på Fredericks.

"Jada", sa jeg og gikk for å finne en kald klut til å ha på pannen hennes.

Da jeg kom tilbake til soverommet, hadde hun sovnet.
Jeg fant en vaskebøtte, fylte den med litt vann, og satte ved siden av senga. Jeg slukket alle unntatt ett lys, og satte flasker og glass ut på kjøkkenet.

Så ringte jeg Frode og ba ham hente meg der han hadde satt meg av. Jeg skulle forklare i bilen.

Klokka var halv tre da jeg kom hjem, og jeg stupte rett til køys.