Onsdag. Tankefull dag.

Jeg hadde vanskelig for å sovne i går natt da jeg kom hjem fra Hilde. Det var som om pusten var gått litt ut av meg. Hvem skulle trodd at Hilde hadde noe med Stig.. nei.. Rune.. (usj, han passer ikke til å være Rune! Selv om Rune er et fint navn, det altså, men han passer det bare ikke). Nå visste jeg uansett at det ALDRI kunne skje noe. Ikke at jeg har trodd det motsatte, men nå ble det uansett helt utelukket.

Eller... kanskje... hvis jeg klarte å fiske litt mer om hva slags forhold Hilde hadde til ham. Hvordan var det nå igjen. Stig.. NEI! Rune er da broren til han som Hilde sin svoger sin søster er gift med. Da er de rimelig periferisk bekjente, men likevel. Det var litt nedtur, det må jeg innrømme.

Jeg våknet i morges med samme følelse som den jeg la meg med. Muligheten til å drømme føltes som den plutselig var borte, og det skuffet meg. Frode skjønte lite av mitt dårlige humør, men jeg kunne jo ikke si noe til ham om hva som plaget meg. Derfor sa jeg bare at jeg hadde sovet dårlig og hatt mareritt.

Jeg prøvde å ta meg sammen, men han så det på meg med en gang, at alt ikke var som det skulle.

Matlysten var ikke helt på topp, men jeg fikk i meg et knekkebrød med skinke. Man skulle nesten tro jeg hadde kjærlighetssorg, men det var jo ikke fullt så ille.

Nå, når jeg tenker meg om, burde jeg tatt hintet og holdt meg hjemme i dag, men ingen skal beskylde meg for å være framsynt!

Sjefstispa var på krigsstien. Alvorlig. Hun har et stort tidspress på seg når vi nærmer oss månedsslutt, og det gjør vi jo nå. Da pleier hun å være ekstra tispete, men i dag var det helt ekstremt. Først buldret hun inn på kontoret mitt og spurte hvor rapportene ble av. Jeg forklarte at de befant seg i den og den mappen på serveren, men ordene mine falt til jorden. Hun kunne ikke finne dem, og derfor var de der ikke. Videre fikk jeg servert at "Slik er det alltid når du (jeg) skal levere noe i forbindelse med månedsavslutning."

Jeg satt og måpte og kunne ikke forstå hvorfor hun ikke fant rapportene. Jeg lagde dem jo ferdig på mandag!
Mens edderen tøyt ut av munnen hennes, prøvde jeg å tenke etter hvor jeg hadde lagret filene. Da gikk det opp for meg hvorfor hun ikke fant dem. Hun lette sikkert i den mappen som het Juli. Nå holdt vi jo på med August mappen!
Jeg klikket meg inn på nevnte mappe, og der lå de. Under August. Da jeg prøvde å fortelle henne dette, fikk jeg skyllebøtte fordi jeg hadde holdt på med dataen min mens hun snakket til meg. Jeg måtte begynne å høre etter når folk snakket til meg.

Selv om jeg vet hvordan hun er, får hun meg til å føle at alt jeg gjør er galt, uansett hva det er jeg finner på. Hvis jeg gjør nøyaktig som hun sier, er det galt. Gjør jeg ting litt annerledes enn det hun sier fordi resultatet, slik hun ønsker å gjøre ting, ikke blir helt korrekt utfra hvilken rapport det er snakk om, så er det i alle fall feil! Men gi henne et par dager, så kommer hun med samme forslaget selv. Da er forslaget selvsagt hennes, og jeg er redusert til en bitteliten idiot som får beskjed om at det er sånne ideer jeg burde kommet med.

Hilde kom innom kontoret rett før lunsj og spurte om vi skulle ta oss en spasertur etter maten. Jeg øynet en sjanse til å få snakket om noe annet enn rapporter, f.eks en viss politimann, og takket ja til tilbudet.

Maten gikk ned på høykant i løpet av få minutter, så tre minutter over halv tolv gikk vi ut i den deilige høstdagen.

"Treffes dere ofte, familiene på begge sider.. eh.. i din familie?", stotret jeg. Fanken at jeg ikke hadde tenkt gjennom hva jeg skulle si på forhånd!

"Hva mener du?"

"Nei, altså, sånn som det bildet i går. Det så så koselig ut, sånn med medlemmer fra begge sider, liksom.. det var bare det..." Herregud, som jeg dreit meg ut..

”Åja, det? Nei, det var et engangstilfelle i forbindelse med et bryllup som begge sider var invitert i. Gjør ikke dere slikt?” lurte hun på.

”Nei, vår familie.. Vel, vi går jo i bryllup, hvis det er slike ting du mener”, sa jeg og lo litt av det jeg hadde sagt.

”Du?”, sa hun med en stemme som fortalte at hun hadde hjertet på utsiden..

”Ja?”, svarte jeg med en stemme som må ha fortalt henne at jeg så absolutt hadde fått bange anelser om hvilken retningen samtalen kom til å ta.

”Jeg har tenkt litt,” sa hun. ”Jeg har tenkt på ting og tang som har skjedd i det siste. Alt har gått så fort, og jeg har tenkt at jeg har vært urettferdig mot deg.

Jeg stoppet å gå.

Og så ut som et spørsmålstegn uten å si et kløyva ord.

”Ja, altså, jeg har jo lagt ut i det vide og det brede og øst over på deg saker og ting som er veldig private. Du vekker tillit hos meg, og det beklager jeg. Jeg har tatt det helt for gitt at det var greit å øse alt over på deg. Jeg skjønner det godt hvis du føler at det har blitt for mye.”
Hun hadde stått og sett i bakken mens hun sa dette. Sparket litt i en stein. Fiklet med en løs tråd som hang fra linningen i jakken.

Jeg skjønte at hun hadde tenkt på dette en stund, og at hun virkelig var redd for at hun hadde vært for åpen. I stedet for å komme med noen malplasserte beroligende fraser, ga jeg henne en rask klem og smilte til henne. Hun smilte tilbake og var tydelig lettet over min reaksjon.

Vi gikk tilbake til jobb, og før jeg visste ordet av det var arbeidsdagen over.

På vei hjem satt jeg i bilen og spilte høy musikk og tenkte over hva som hadde foregått rundt meg i det siste. Plutselig befant jeg meg på motorveien i motsatt retning av hjem. Uten at jeg helt skjønte hvordan jeg hadde kommet meg dit, fant jeg rimelig raskt ut at jeg jo måtte snu og kjøre hjem. Jeg svingte av ved første og beste avkjøring, og rett inn i en politikontroll.
Jeg trodde ikke mine egne øyne, og tankene lette febrilsk etter det jeg ikke kunne få bot for. Jepp, det jeg ikke kunne få bot for. Jeg hadde ikke kjørt for fort, snakket i mobilen, kjørt uten bilbeltet eller latt være å blinke.
Det viste seg at de hadde bilbelte og promillekontroll, så jeg blåste i dingsen og de fikk se at jeg kjørte med bilbeltet på, og dermed fikk jeg kjøre igjen. Ved en bil lenger borte stod Rune og fikk en eldre herre til å blåse i røret.
Han snudde seg rundt akkurat idet jeg kom kjørende, og jeg kunne se at han kjente meg igjen.
Det boblet i magen da jeg kjørte derfra.

Vel hjemme var jeg i bedre humør enn kvelden før, så Frode og jeg hadde en koselig kveld med litt brettspill og latter før vi gikk tidlig til sengs.